Artikler
-
Mitt møte med zombiefiserte villrein
Det startet med et ydmykt forsøk på å samle inn data til masteroppgaven min om reinsdyrkadavre. Innsamlingen gikk ut på å fange insekter og edderkoppdyr på et område med 300 reinsdyrkadavre, som hadde ligget døde i tre år. I tillegg til flokken med gamle kadavre, fikk veilederne mine høre om en liten reinflokk som nylig hadde dødd av et snøskred. De bestemte at jeg måtte ta med denne også i masteroppgaven, slik at jeg kunne sammenligne ferske kadavre med gamle kadavre. Ingen av oss hadde vært på lokaliteten med de ferske kadavrene før. Vi hadde bare fått koordinatene fra mannen som hadde oppdaget dem. Da vi klarte å navigere oss…
-
En isfugl blir til
Jeg har lagd mange tegninger i mitt liv, men dette er den første profesjonelle. I den anledning tenkte jeg å gi dere et innblikk i kunstnerlivet og dele stegene for hvordan man lager en isfugl: Sånn, nå har du mange isfugler som er klare for å adopteres!
You May Also Like
Rødrever mot matsvinn
Kan vi ha både sau og rovdyr?
Likestillingskamp hos kampfisk
-
Kampen mellom nordhare og sørhare
Det har kommet en skurk til Norge for å utfordre den kjente og kjære nordharen: Sørharen. Sørhare har svært høy risiko på fremmedartslista; dette er den høyeste risikokategorien, som bare de mest invaderende artene klarer å oppnå. Sørharen har vandret inn fra Sverige, hvor den har blitt satt ut. Og som med alt annet som kommer fra Sverige, må man være veldig skeptisk. Sørharen og nordharen har klart å bli enige om hvordan de skal fordele maten mellom seg, for nordharen spiser mest i skogen og sørharen spiser mest i åpne landskap, men det er det eneste. Sørharen konkurrerer med nordharen om territorier og tar til og med damene dens!…
-
Fugler i landbruket
Storspove er nå sterkt truet i Norge. I likhet med andre fugler som hekker på dyrket mark, som åkerrikse, sanglerke og vipe, har den fått seg et slag i trynet av jordbrukets intensifisering de siste tiårene. En slåttekar med ljå kunne de hamle opp med. Gigantiske slåmaskiner og traktorer, derimot … Men når bønder og forskere samarbeider dukker det heldigvis opp mange løsninger. Her er en liten brøkdel av dem:
-
Rådyrets storslagne erobring
Bestefar forteller at da han var liten og så rådyr for første gang, kunne ingen i familien skjønne hva det var. Han prøvde å forklare til de voksne hva han hadde sett, og de voksne gjettet vilt. Var det ulv? Rev? En bitteliten elg? Omsider skjønte de at det måtte være det sagnomsuste rådyret, som på den tiden var i oppstartsfasen av erobringen sin. Rådyret var borte fra Norge rundt 1850, av flere årsaker. På denne tiden var de store rovdyrene midt i sin egen erobring, og både de og menneskene drev med uregulert jakt på rådyr. Perioder med hardt klima gjorde situasjonen enda verre. Rådyret var ikke alene om…
-
Hvorfor gode pumaer dreper mer enn de kan spise
Mennesker har en greie med å mislike rovdyr som ikke spiser opp byttedyrene sine. Vi er tross alt blitt lært at matsvinn er fy-fy. Som økolog med spesialisering i kadaverøkologi synes jeg dette er utrolig spennende, for jeg har lært at økosystemer tjener enormt mye på rovdyr som ikke spiser opp maten sin. Ikke for å dømme pumaen; den er generelt flink til å spise opp maten. Når den tar store byttedyr, sleper den med seg kadaveret til et trygt gjemmested, sånn at den kan komme tilbake og forsyne seg til det er tomt. Men det hender at det kommer mattyver likevel. For eksempel andeskondoren, verdens største rovfugl som for…
-
Likestillingskamp hos kampfisk
Dette skulle bli en koselig artikkel om familielivet hos kampfisk, en dyregruppe hvor det for en gangs skyld er faren som passer på ungene. Men det var før jeg lærte at fiskefaren kan skade moren under eggleggingen og at han attpåtil kan jafse i seg sine egne barn! Omtrent hver femte art av beinfisk har yngelpleie. Hos de resterende må ungene klare seg selv helt fra de er små, ubrukelige egg. Hos kampfisk er det faren som tar seg av barnepassingen. Viktige egenskaper hos en god far er at han ventilerer eggene godt, at han fjerner døde egg regelmessig, at han kan beskytte eggene mot eggtyver – og sist, men…
-
Hvordan være en otervenn: Tre tips
Som du kan se, er katten og oteren på bildet gode venner. Jeg tror ikke hunden min kunne ha blitt venn med en oter. Sist vi var ute og badet, kom det en oter svømmende forbi meg, og hunden min bjeffet hysterisk og ropte til meg at oteren kom til å spise meg om jeg ikke skyndte meg vekk derfra. Men det er ingen grunn til at ikke du skal være en otervenn. Oteren har nemlig god bruk for venner siden den fortsatt sliter etter den harde jakten som pågikk fram til 1982. Disse tre tingene kan du gjøre for å glede oteren:
-
Den fargerike og sjeldne isfuglen
Visste du at denne rare og fargerike fuglen (beklager svarthvitt-tegning, se for deg at den er blå og oransje!) finnes i Norge? Isfuglen er ikke på den norske rødlista da den ikke antas å ha en fast reproduserende bestand i Norge. Som regel bare streifer den innom, men av og til er den gæren nok til å hekke her også. Når den observeres hos oss, er det vanligvis langs kysten i Sør-Norge. Den finner seg et lite vann, enten stillestående eller sakteflytende, gjerne med trær som bøyer seg utover vannet. Jaktposten dens er på en grein med god utsikt mot vannoverflaten. Når den oppdager et bytte av passende størrelse, stuper…
-
Når det ikke er plass til rein på fjellet
Villreinen har nylig havnet på rødlista som sårbar art. Den er truet av både skrantesjuke og klimaendringer, som gjør at vintermaten dens blir sittende fast under tykke lag med is. Og Norge, som har internasjonale forpliktelser overfor denne truede arten, gjør situasjonen enda verre ved å la hyttefeltene spise seg lenger og lenger inn i villreinens leveområde. Villreinstammen, som på 1960-tallet utgjorde ca. 60 000 individer, er i dag redusert til ca. 25 000. Opprinnelig var villreinens leveområde i Sør-Norge praktisk talt sammenhengende, og i dag er det splittet opp i så mye som 24 områder. Ikke bare blir leveområdene mindre, men det blir også lengre mellom hvert egnede levested.…
