Likestillingskamp hos kampfisk

Dette skulle bli en koselig artikkel om familielivet hos kampfisk, en dyregruppe hvor det for en gangs skyld er faren som passer på ungene. Men det var før jeg lærte at fiskefaren kan skade moren under eggleggingen og at han attpåtil kan jafse i seg sine egne barn!

Omtrent hver femte art av beinfisk har yngelpleie. Hos de resterende må ungene klare seg selv helt fra de er små, ubrukelige egg. Hos kampfisk er det faren som tar seg av barnepassingen. Viktige egenskaper hos en god far er at han ventilerer eggene godt, at han fjerner døde egg regelmessig, at han kan beskytte eggene mot eggtyver – og sist, men ikke minst, at han ikke spiser opp eggene selv.

Hos kampfisk (Betta) finnes det både munnrugere og skumredebyggere. Skumredene er bygd opp av bobler som fiskefaren lager på vannoverflaten eller under flytende blader og lignende. Når eggene legges må faren raskt befrukte dem, for så å fange dem i munnen sin og frakte dem til skumredet. De av fiskene som er munnrugere har rett og slett droppet det siste steget. De lar fiskeeggene bli værende i munnen helt til de er klare til å klekkes.

Men hvordan foregår eggleggingen? Jo, ved at faren slynger seg rundt moren og klemmer på henne til eggene kommer ut, som når man klemmer på en kaviartube. Ganske dårlig gjort. Hunnen kan få både indre skader og finneskader av denne hardhendte klemmingen. Etterpå blir hunnen jagd vekk så hannen kan passe på eggene i fred. Når eggene har klekket, har han gjort jobben sin. Da kan det hende han belønner seg selv ved å maule i seg litt av yngelen.

Kanskje det er best å overlate barnepass til mødrene?