Hvorfor klarer ikke Norge å ta vare på truede dyr?

Jeg tror vi alle kan være enige om at den utrydningstruede elefanten fortjener et sterkt vern. Men vernet har sin pris: På grunn av elefantens temperament og beskyttelsesinstinkt omkommer flere hundre mennesker i møte med den hvert eneste år.

Her er det snakk om land hvor befolkningen er fattige nok fra før, uten at elefanten skal ta fra dem liv og levebrød. Likevel er fokuset på sameksistens, på utvikling av metoder som kan redusere tap av menneskeliv og materielle skader, samtidig som elefantpopulasjonen holdes på et levedyktig nivå.

I Norge gjør vi det ikke slik. Om et dyr anses som farlig, er det ingen plass for det. Stemplene “kritisk truet” eller “sterkt truet” gir ingen beskyttelse. Dette til tross for at vi lever i rikdom og har råd til å implementere ikke-dødelige forvaltningsmetoder, og til tross for at dødsrisikoen for våre “farlige” dyr skiller seg sterkt fra elefantens:

• Ulv: Ingen mennesker drept siden 1800.
• Brunbjørn: Ingen mennesker drept siden 1906.

Hvordan ville det ha blitt mottatt internasjonalt om elefantens hjemland sluttet å beskytte den? Vi ville ha protestert kraftig, også her i Norge. Selv om vi gjør akkurat det samme med våre egne truede arter.